
Hjelper det å skrive dagbok før du legger deg?
Innholdsfortegnelse
En kort gjøremålsliste før sengetid kan hjelpe noen med å sovne tidligere, men den direkte dokumentasjonen kommer fra én liten laboratoriestudie over én natt. Studier av takknemlighet, bekymring og følelsesregulering er relevante, men tester ingen universell kveldsrutine. Ved vedvarende insomni er skriving et valgfritt forsøk, ikke en dokumentert behandling.
Det sterkeste direkte funnet er smalt: I én natt med 57 friske unge voksne ble en fem minutters gjøremålsliste etterfulgt av raskere innsovning enn skriving om fullførte aktiviteter. Det er uklart hvor godt dette gjelder hver kveld eller ved klinisk insomni.
Hva viser forskningen egentlig om å skrive før sengetid?
I 2018 publiserte søvnforsker Michael Scullin og kollegaer ved Baylor University en laboratoriestudie med polysomnografi, standard flersignals søvnmåling, i Journal of Experimental Psychology: General.
Femtisju unge voksne tilbrakte en natt koblet til EEG-utstyr og ble bedt om å bruke fem minutter før slukking til én av to oppgaver: skrive en gjøremålsliste over ting de trengte å fullføre i de kommende dagene, eller skrive om aktiviteter de allerede hadde gjort ferdig.
Gjøremålsgruppen sovnet i gjennomsnitt etter omtrent 16 minutter, mot omtrent 25 minutter i gruppen som skrev om fullførte aktiviteter. Forskjellen på ni minutter er gruppemiddel fra 57 friske unge voksne under én laboratorienatt.
Hver deltaker gjorde bare én av oppgavene. Studien viser ikke at samme person ville sovnet ni minutter tidligere ved å bytte format, og den hadde ingen flernattsmåling av vanlig søvn.
I gjøremålsgruppen var mer konkrete lister forbundet med raskere innsovning. Analysen var utforskende og beviser ikke at flere detaljer forårsaket forskjellen.
En foreslått forklaring er kognitiv avlastning: Å registrere oppgaver kan redusere behovet for mental repetisjon. Søvnstudien målte ikke denne mekanismen direkte.
Masicampo og Baumeister rapporterte i 2011 færre påtrengende tanker når deltakerne laget en konkret og oppriktig plan for et uferdig mål. Arbeidet støtter planlegging som en mulig forklaring, men undersøkte ikke søvn eller om en vanlig liste automatisk lukker en kognitiv løkke.
Konkret planlegging berører gjennomføringsintensjoner. Gollwitzer og Brandstätter undersøkte i 1997 måloppnåelse, ikke søvn eller minnebelastning. Koblingen til søvnstudien er en mulig tolkning, ikke en testet mekanisme.
Hvorfor hjelper takknemlighetsskriving også med søvn?
Takknemlighet er også forbundet med søvn. Wood og kollegaer fant hos 401 voksne at mer disposisjonell takknemlighet hang sammen med bedre selvrapportert søvn. Det var ikke en studie av takknemlighetsdagbok og viser ikke at skrivingen forårsaket forskjellen.
Tanker før søvn formidlet statistisk en del av sammenhengen. Formidling i en observasjonsstudie passer med en mulig vei, men bekrefter ikke at takknemlighet endrer kveldstanker uavhengig av alle andre faktorer.
I en liten pilotstudie fra 2011 fordelte Digdon og Koble 41 studenter med søvnvansker til én uke med konstruktiv bekymring, bildedistraksjon eller takknemlighet. Alle gruppene bedret enkelte mål, og takknemlighetsgruppen rapporterte lengre søvn. Uten inaktiv kontroll og med 41 personer kan studien ikke fastslå en pålitelig behandling.
Barbara Fredricksons broaden-and-build-teori gir en mulig forklaring på hvordan positive følelser endrer oppmerksomhet. Den ble ikke utviklet som bevis for at en takknemlighetstekst før søvn forbedrer søvnen.
Et konkret positivt minne kan oppleves mer engasjerende enn en liste med ord, men studiene fastslår verken et optimalt takknemlighetsformat eller en søvnmekanisme forårsaket av detaljer.
Kan emosjonell skriving ved sengetid slå tilbake?
Studier av ekspressiv skriving finner noen ganger en kortvarig økning i ubehag rett etter skriving, mens gjennomsnittlige langtidsresultater er små og blandede. Det beviser verken at ubehaget er prisen for vellykket bearbeiding, eller at emosjonell skriving ved sengetid alltid skader søvnen.
Vandekerckhove og kolleger studerte instruksjoner for følelsesregulering etter et eksperimentelt fremkalt nederlag og målte deretter søvn. Analytisk bearbeiding ble i denne situasjonen fulgt av dårligere søvn enn en opplevelsesbasert betingelse. Det var ikke en studie av vanlig dagbok og støtter forsiktighet, ikke en universell regel.
Artikkelen vår om hvorvidt dagbokskriving faktisk fungerer skiller også gjentatt grubling fra konstruktiv refleksjon. Hvis emosjonell skriving jevnlig gjør deg mer våken eller opprørt nær sengetid, er et tidligere tidspunkt en rimelig personlig justering. Forskningen viser ikke at enhver reflekterende tekst har denne virkningen.
Allison Harveys kognitive modell for insomni beskriver hvordan bekymring, selektiv oppmerksomhet, forestillinger om søvn og sikkerhetsatferd kan opprettholde insomni. Den betyr ikke at problemene er irrelevante eller at ethvert forsøk på å tenke om natten forlenger våkenheten.
Hvordan kan du prøve kveldsskriving forsiktig?
Den begrensede dokumentasjonen støtter et forsiktig forsøk, ikke en validert totrinnsprotokoll.
Ved sengetid – de siste fem minuttene før du slukker lyset.
Prøv en konkret liste for de nærmeste dagene. Scullin-studien brukte fem minutter, men sammenlignet ikke andre lengder. Skjermeksponering avhenger av om du skriver på papir eller en enhet.
Hvis takknemlighet virker beroligende, prøv det separat. Studiene vurderte ikke en kombinert rutine med liste og takknemlighet, så kombinasjonen er ingen dokumentert protokoll.
Målet er praktisk planlegging, ikke å bevise mental avlastning. For andre ideer har artikkelen vår om hva du kan skrive i dagboken forskningsinformerte øvelser.
Tidligere på kvelden – minst to timer før sengetid.
Protokollen for konstruktiv bekymring fra Colleen Carney og Kristin Waters i Quiet Your Mind and Get to Sleep anbefaler minst to timer før sengetid. Det er klinisk veiledning for en bestemt protokoll, ikke en eksperimentelt fastsatt grense for all dagbokskriving.
Den praktiske ideen er å skille problemløsning fra tiden du prøver å sove. Om tidspunktet hjelper, varierer fra person til person.
Øvelsen kobler hver bekymring til ett mulig neste steg. Planleggingsforskning antyder at en konkret plan kan redusere påtrengende tanker om uferdige mål; den viser ikke at alle bekymringer kan løses eller at en liste får hjernen til å «slå seg av».
Hvis angst er en vesentlig del av det som holder deg våken, dekker artikkelen vår om hvorvidt dagbokskriving hjelper mot angst hva forskningen viser om emosjonell bearbeiding gjennom skriving.
Hvorfor betyr dette noe utover det å sovne?
Søvn og psykisk helse påvirker hverandre, men søvn er ikke vist å formidle de fleste dokumenterte effektene av skriving. Studier av ekspressiv skriving eller positiv affekt med andre utfall bør ikke omtolkes som søvnstudier.
I en liten nevrobildestudie fra 2007 var søvnmangel forbundet med sterkere amygdalarespons på stadig mer negative bilder. Laboratoriefunnet viser ikke at kveldsskriving hindrer effekten eller forklarer en persons nattlige bekymring.
Definer problemet før forsøket. En liste er relevant hvis du repeterer uferdige oppgaver mentalt, mindre opplagt hvis våkenhet skyldes smerte, medisiner, støy, skiftarbeid, søvnapné eller annet. Hold format og øvrig rutine stabile i noen netter og noter grovt innsovning samt om skrivingen roet eller aktiverte deg.
Én god eller dårlig natt beviser lite, og det finnes ingen fast tilvenningsperiode du må holde ut. Stopp hvis listen ikke hjelper; hvis den hjelper, betyr det bare at rutinen kan passe deg. Artikkelen vår om hvordan du bygger en skrivevane gjelder generell vaneforskning, ikke bevis for en daglig kveldsrutine.
Ikke bruk forsøket til å utsette egnet behandling. Vedvarende insomni kan ha flere årsaker; CBT-I er en strukturert behandling. Høy snorking, pustepauser, rastløse bein, sterk søvnighet på dagtid eller humørendringer bør vurderes profesjonelt.
Hvis du vil teste funnet, skriv en konkret liste i fem minutter og hold resten av rutinen uendret i noen netter. Test takknemlighet på andre kvelder i stedet for å anta at kombinasjonen er studert.